er me så små
at me kan klora oss fast i sprekkene som danner seg i punktumet
er me så små
at me kan sitja i mørket og tru at me kan ønska oss større
byrja kvar dag som fingre og sno oss ut
i tomme rom
eg kan seie at eg snakker for mykje, eg kan seie at eg ler for høgt, eg kan seie at eg tek handa di fordi eg er kald, eg seier
me kan springe gjennom veggar
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar